Yoga og meditasjon

Jeg har funnet min missing link.
Yoga og meditasjon gir meg fokus, ro og overskudd.

Jeg driver ikke med dette fordi det faller meg naturlig å sitte i ro med bena i kryss og holde munn, avløst av bisarre stillinger som strekker muskulatur i kroppen som jeg ikke visste jeg hadde. Jeg gjør det nettopp fordi det er innmari vanskelig for meg å holde meg såpass i ro at jeg får gjennomført det. Behovet for å sprette opp og gjøre noe pleier å melde seg etter få minutter. Det forteller meg at jeg TRENGER dette. Jeg liker å være effektiv, målbevisst og trives med en viss grad av stress. Men skal jeg ha det slik i lengden, trenger jeg også noe jeg kan bruke som motvekt. Jeg trenger å balanseres, og jeg vil ikke la meg tro at de behovene som føles mest reelle (det vil si: løpe rundt å fikse, ordne, planlegge, bekymre), er de jeg trenger mest, selv om jeg er så vant til å være slik at jeg tror det passer meg best. Jeg må av og til tvinge meg til å rense tankene, la kropp og hode slappe av, fokusere innover og oppover, la kroppen falle til ro og gi meg selv det jeg trenger mest.

 

“Jeg var veldig skeptisk. Men etter mitt første kurs
følte jeg meg like happy som når jeg var speeda.
- Disse teknikkene gjør noe med meg, noe bra. “

Bildet er frekt lånt av
Dagbladet fra artikkelen linket
til i teksten.

Sitatet over er hentet fra en artikkel i Dagbladet , som handler om programmet Breathe S.M.A.R.T. S.M.A.R.T står for stress management & rehabilitation training, og er et tilbud for dem mellom 15-40 år i Oslo “som lever på sidelinja”, slik det er formulert på deres egne nettsider. Det høres ut som en fantastisk bra idé! Nå har jeg aldri vært speeda, men jeg føler meg ofte urolig og rastløs uten noen åpenbar grunn. Jeg kjenner meg med andre ord igjen i sitatet over, selv om sannsynligvis alle opplever ulike grader av og typer uro. Det spiller ingen rolle. Jeg er stor fan av å røske litt opp i tilværelsen når det er behov for det; gjøre noe aktivt for å løse større eller mindre utfordringer, om man nå skulle være pillemisbruker eller “bare” sliten og lei med en diffus følelse av “noe” som ikke er helt som det kunne vært. Etter noen få yogakvelder på kurs opplevde jeg å få hevet energinivået enormt.  Ting falt på plass, jeg var rolig og glad. Etter en uke kom rastløsheten tilbake igjen, jeg gjennomførte en ny yogaøkt og så falt alt på plass igjen. Og slik fortsatte det.  Det gjør det enda.

Jeg skrev innledningsvis at jeg har funnet “min missing link”. Jeg har lånt uttrykket fra Lea Loncar Morseth, som kaller det holistiske synet på kropp og psyke for Vestens missing link. For meg stemmer det. Det er mye fokus på effektivitet rundt meg, men jeg vil fokusere innad. Ikke istedet for, men i tillegg. Det er merkelig hvor lett det er å glemme hvordan det står til på innsida, det burde vært helt naturlig. Likevel opplever jeg stadig vekk at jeg føler meg utilpass, men ikke klarer å identifisere hva det kommer av. Jeg tolker det som at jeg oppholder meg litt for langt vekk fra det som er viktig for meg som menneske. Ja, det blir gjerne klisjéaktig når man skal sette ord på ting som dette, men jeg velger å formulere meg banalt og heller bli beskyldt for å mangle ordforråd. “Meg som menneske” er nemlig noe annet enn “meg som person(-lighet)”. Personligheten min er formet. Hva jeg trenger som menneske er noe annet.

Uansett.
Man kan velge å legge skylda på det store, stygge vestlige samfunnet som er et eneste stress og mas, eller man kan velge å være i seg selv på en måte man føler seg komfortabel med. Yoga og meditasjon hjelper meg til å finne roen, og det er ofte bare det jeg mangler. Uten å vite det.

Hvis du har lyst til å begynne med yoga, vil jeg anbefale å ta et kurs i begynnelsen. Det gjør det enklere å lære inn enkle øvelser, som man senere kan gjøre på egen hånd. Det skal ikke så mye til – hverken av yoga eller meditasjon. Det er bedre å “trene” flere, korte økter enn sjeldne, langvarige. Det er også uten tvil bedre å sette seg i meditasjon i tre minutter enn å droppe det helt. Det fine med meditasjon er at man kan gjøre det akkurat hvor man vil – hjemme, på bussen, i pausene på jobb – når som helst når du kan tillate deg å ikke tenke. Det er forresten ganske gøy. Å oppleve at hodet er helt tomt, uten en eneste tanke. Fascinerende og bittelitt avhengighetsskapende.

Nettstedet Yogaliv har en oversikt over noen enkle øvelser du kan prøve på selv. Det finnes massevis av kurs. Det finnes også endel CDer med instruksjoner man kan bruke i begynnelsen, og man kan selvfølgelig plukke ut de øvelsene man er mest komfortabel med. Jeg er ikke noe glad i den typiske “meditasjonsmusikken”, men jeg er derimot veldig glad i å sitte i meditasjon og drive yoga til Sigur Rós!

Når det gjelder meditasjon er det mange ulike metoder for å oppnå samme mål også der. Jeg har prøvd noen ulike varianter. Jeg var blant annet på kurs hos en indisk maharaja som lærte meg shanting, men bortsett fra at det var morsomt og eksotisk, ga det meg lite.  Jeg foretrekker å sitte helt stille og rolig og kun fokusere på pust. Man får finne ut hva som treffer en best selv, her også.

Link til et fantastisk bilde fra elvebredden ved Ganges rett etter soloppgang!

Litt om vekttrening

Inspirert av Mihoes skriverier om styrketrening (inkludert kommentarer), kan jeg meddele at jeg er en av de jentene som trives best i en nedslitt kjeller med musikk på øret og vekter i hendene. Toppen av lykke er å løfte litt mer enn på forrige trening og å se og merke resultater  i kropp og i hode. Jeg har gjort meg avhengig av overskuddet etter trening, og trives med det.  Jeg er så heldig å ha en type ryggproblemer som gjør at jeg er avhengig av å trene, noe som helt klart er mye bedre enn å bli satt på treningsforbud slik mange andre med ryggskader har det. Det begrenser vekttreningen litt, men det finnes alltid muligheter.

 

I tillegg til at jeg trener for å holde meg frisk, er det en genial hobby for oss måloppnåelseavhengige. Jeg logger økter (slik er det å være listefreak), fokuserer på fremgang, og spinner lykkelig rundt etter hver eneste treningsøkt. Det er ikke alltid jeg spinner like irriterende lykkelig FØR trening, men det føles alltid bra når jeg først får rumpa ut av sofaen. Dette henger mye sammen med hva jeg har skrevet om motivasjon tidligere.

Fremgang

Jeg mener progresjon og kontinuitet er to av de viktigste faktorene for fremgang. Jeg øker vektene eller antall repetisjoner hver eneste økt (så sant jeg får det til), og setter meg nye mål med en gang jeg har oppnådd de gamle (det er jo det som er gøy!). Det kan muligens kalles litt i overkant pefeksjonistisk, og passer sikkert ikke for alle (og er heller ikke nødvendig – avhengig av målsetninger), men jeg synes det er dette som er gøy. Jeg tror det er litt tilfeldig at vekttrening har blitt en så viktig hobby for min del, mest sannsynlig kunne det vært hva som helst som ga muligheten til å jobbe hardt for å oppnå et eller annet mål.

Etter å ha trent en stund vil de fleste oppdage at man med jevne mellomrom stagnerer. Helt. For en stund. Uansett hvilke smarte løsninger man velger å bruke når man står fast, er poenget å jobbe for å komme videre. Da er det viktig med variert trening, kreative løsninger, nok hvile og å holde motivasjonen oppe selv om man stanger hodet litt i veggen. Det kommer etterhvert av seg selv, men jeg tror forskjellen på de som får resultater og de som ikke gjør det, er evnen til å komme over kneika uten å miste troa. Trening handler mye om mental innstilling.
Jeg er utålmodig av natur, og har fikset de periodene litt dårlig, men begynner etterhvert å innse at resultatene kommer om jeg gir det tid. Dessuten har jeg ikke hastverk – jeg håper jo på å kunne trene i mange år fremover, og trener man med vekter i mange år, vil det skje noe. Det er egentlig ganske fint å ha det perspektivet. På veien koser jeg meg på trening, gir kroppen rom til å tilpasse seg belastningen og ryggen tid til å hente seg inn. Det er viktig for meg siden trening og alt som følger med er en livsstil, og ikke et kortvarig prosjekt.

Program

Det finnes dusinvis av programmer å velge mellom, og mange ulike prinsipper å følge. Min oppfatning er at man må velge seg ut det man liker best og prøve seg frem for å se hva kroppen responderer best på. Jeg har funnet ut at en godt oppdelt splitt fungerer best for meg for tiden. Jeg trener med vekter 4 ganger i uka, der oppdelingen er slik:
Dag 1: rygg
Dag 2: bryst og biceps
Dag 3: skuldre og triceps
Dag 4: bein

Det passer godt for meg, men her er min bestemte mening at man må prøve og feile selv. Jeg mener det er ganske avgjørende å ha tålmodighet og bestemme seg for å være tro til det opplegget man følger over tid. Det er først etter en lengre periode man kan bedømme hvorvidt noe funker eller ikke. Jeg tror en av de største feilene mange gjør, er å hoppe fra opplegg til opplegg og fra program til program. Så lenge du trener ofte nok, spiser nok og riktig sammensatt, får nok hvile og øker vektene, må det skje noe. Noe annet er fysisk umulig, derfor er ikke det viktigste å finne “det desidert beste programmet”. Det finnes ikke noen slik fasit, selv om mange har bastante meninger ut ifra egne erfaringer. Det viktigste er egen innsats, evnen til å presse seg selv fysisk og mentalt - og å være “til stede” når man først befinner seg på trening (det vil si at avislesing på tredemølla utgår!).

Det samme gjelder i forhold til doping. Tror jeg. Folk vil ha raske løsninger, er utålmodige, godtar ikke ens egne forutsetninger (det er svært få som har gener som Schwarzenegger, doping eller ei), og/eller har ikke tro på de metodene de benytter seg av.

Øvelser (og litt om at biceps er overvurdert)

Jeg er tilhenger av tunge baseøvelser.
Det betyr spesielt markløft (bare for å gjøre litt show av det og bekrefte noen fordommer så kan du jo ta en titt på denne :) og knebøy (søk på “RX squat” på youtube for forklaring av teknikk). Å lære seg god teknikk innen disse to med én gang synes jeg er noe av det smarteste man kan gjøre. Det går fint an å trene utelukkende slike tunge øvelser og få enorm fremgang. Det er ikke nødvendig (eller nyttig) å trene tusen sett med bicepscurl for å få biceps til å vokse.

Her kan jeg nevne felle nummer to jeg mener å ha observert at mange tråkker opp i (særlig menn – eller gutter): å fokusere på “strandmusklene”, og pumpe biceps tre ganger i uka (“jenteversjonen” er kanskje å trene mage med 300 repetisjoner hver dag..?). Jeg synes ikke det er noe poeng. Biceps er en liten muskel som involveres i en rekke andre øvelser, og for mange får den nok juling av indirekte trening. Man kan fint trene biceps i tillegg, men det er ikke noe poeng å trene denne muskelen mer enn andre. Generelt vil kroppen vokse mer av å trene tunge øvelser som involverer flest mulig muskelgrupper samtidig, fremfor isolasjonsøvelser på små muskelgrupper. Isolasjonsøvelser er imidlertid er fint supplement.

Siden dette er min helt egne, personlige blogg må jeg også få skyte inn min egne, personlige mening om at det ser passe latterlig ut med trekantkropp og fyrstikkben som stikker ut nederst (stikkord: KNEBØY! ). Men meg om det.  Folk må trene som de vil.

Når det gjelder øvelser mener jeg også at hovedregelen må være at så lenge du løfter noe tungt ofte nok, får du resultater. Glem disse intrikate rådene om hvilken vinkel som treffer best på den bittelille muskelen som ingen husker hva heter (et lite hjertesukk etter besøk innom diverse treningsfora). Glem dette i begynnelsen. Og gjerne senere også, med mindre du trener for å stå på en scene og må perfeksjonere. Gjør det enkelt!

I tillegg til trening

Til slutt vil jeg kort nevne at det ikke hjelper å trene hvis du ikke passer på å spise riktig og å hvile nok.
Kostholdet har enormt mye å si for resultatene på trening, og det betyr alt annet enn å spise som en liten mus. Les deg opp, sett deg inn i hva slags mat du trenger, og gjør kostholdet til en integrert del av treningsopplegget. Det er som mora di sier, du må spise opp maten din for å bli stor og sterk. Du må spise opp maten din hvis du er jente og vil bli slank og sterk også. De samme prinsippene gjelder, vi vil stimulere muskulatur. Og hva slags type muskulatur du utvikler, avhenger av gener. Det betyr at det ikke er mulig å trene seg til “lange, slanke” muskler. Men det er fullt mulig å få sterke muskler og en frisk, funksjonell og slank (om det skulle være et mål) kropp, og for min del er styrketrening nøkkelen til dette. Det anbefales!

Bildet er av Kristine Weber,
aktiv utøver i Body Fitness.
Les bloggen hennes her.

Motivasjon er overvurdert

… når det kommer til enkle, men jævlig kjedelige oppgaver.

La meg ta trening som et eksempel. Jeg synes det er gøy, men jeg ser jo at det er endel som sliter like mye med å få gjort det, som jeg sliter med å få gjort ting i huset. Jeg er i ferd med å videreutvikle konseptet til også å gjelde husarbeid her i Tåkeheimen, men la det være sagt at jeg går i akkurat samme fella selv.

Det er ikke vanskelig å få gjort det jeg skal, jeg bare liker å late som om jeg mangler denne motivasjonen. Kjipt for meg at det ikke trengs. Du trenger sannsynligvis en god dose motivasjon for å slutte med heroin, men du trenger ikke motivasjon for å vaske opp. Ærlig talt. Snakk om  gjøre tilværelsen vanskelig for seg selv.

Det første vi må gjøre, er å slutte å kjenne etter.
Hvis du kjenner godt nok etter er du omtrent garantert både sliten, litt småsyk, slapp, litt mer lysten til å ligge på sofaen mens du zapper TVn, eller å sitte foran nett for å sjekke nye blogger eller trykke “nye innlegg” (for de forumhekta av oss). Det er fordi du tross alt har vært på jobb en hel dag, du har fortjent å slappe av og alt det der. Og det stemmer av og til, men det stemmer ikke hver dag.

Vi trenger ikke være så ufattelig motivert hele tiden. Just do it, kom deg ut, ikke tenk, bare gjennomfør og gå hjem igjen. Jeg kan være sur som en liten eddik, deppa som en hel institusjon og muggen som ei ekte kjerring, men etter trening er det vekk. Er du nybegynner, så kommer det snart.